Tante Ull

I dag er det lørdag, og endelig har jeg fått plukket opp strikkepinnene igjen etter en uke med veldig lite håndarbeid. Jeg har mange strikkeplaner nå for tiden, og akkurat i dag sitter jeg og strikker på en Cortinakjole fra Dale, som strikkes i Lerke. Jeg strikker den i str 10 år til tantejenta, og er nå nesten ferdig med skjørtet på kjolen. Det er ønske om at den skal ha et litt lavere liv, så jeg må sette igang de små grå og finne ut hvordan jeg enklest gjør det, sånn at det blir bra 😉

En stille stund i sofaen med strikketøyet, sovende pus, og på øret en lydbok, en stund å kose seg med. Akkurat nå er jeg helt opphengt i bøkene til Sara Jio, og jobber meg gjennom én etter én. Akkurat nå er det Hjem til deg som ruller på spilleren 🙂

Nå er det lenge siden jeg sist har blogget, men i dag skal jeg prøve å finne noen ord igjen. Det er mye som har stoppet ordene siden sist, og jeg har hatt mer enn nok egentlig med å prøve å oppdatere instagram. Det er lettere å få lagt ut et bilde der, enn å sette seg ned å finne på ord til et helt innlegg. Men i dag tenkte jeg å fortelle hva jeg har syslet mest med siden sist.

Tidligere i år fikk jeg vite at jeg skulle bli tante igjen, og som jeg har gjort til de andre tantebarna, så vil jeg også strikke en liten garderobe til hun som kommer i september også, så det har vært mye «hemmeligstrikk», og det er ikke så lett å blogge om 😉

Det første jeg strikket var dette Løvsprett-teppet i Tynn merino i en brunfarge. Mønsteret er fra Strikkelisa, og det er strikket på pinne 4 mm. Jeg brukte 7 nøster ganske akkurat på teppet, ikke store resten som ble igjen.

Jeg er også skikkelig fan av Petiteknit sine mønstre, så det neste prosjektet ble en Ankers heldrakt, strikket i str 0-2 måneder, på pinne 2,5 mm og 3 mm. Her holdt 3 nøster til både drakten og Ankers kyse.

Etter Ankers heldrakt, kommer Sunday suit. Størrelse 0-1 mnd, i en nydelig farge som jeg elsker for tiden. Ikke rosarosa, men den sklir rett inn i stuedekoren nå for tiden, hehe! Tynn merino denne også, pinne 2,5 mm og 3 mm, med en Ankers kyse til.

Og så, gårsdagens syssleri, en vognpynt som er heklet med dobbel tråd tynn merino, på heklekrok 2,5 mm. Tett og kompakt, og så har jeg sydd en tynn strikk gjennom, frem og tilbake sånn at figurene holder seg rett vei og ikke opp ned. De klypene jeg har brukt til å feste den til vogna kjøpte jeg for 2 år siden da nevøen skulle bli født. Da kjøpte jeg både rosa og blått, og det ble de blå som ble brukt den gange. Flaks da at jeg hadde rosa liggene nå, klare til et nytt lite tantebarn, ei lita jente.

Da er dere og bloggen oppdatert med hva som har skjedd siden sist. Det er alltid så koselig å gå inn på egen blogg og finne frem gamle prosjekter og bilder om det er noe jeg lurer på, det er som en dagbok og oppslagsverk 🙂

På bittelille julaften 2019 var jeg i garnlageret mitt og fant tre nøster som gikk sammen. Et blått, ett gult og et spettete som hadde både blått og det gule i seg. Jeg fant ut at jeg skulle strikke et Exploration Station-sjal av Stephen West, og satte i gang. Men da jeg begynte så jeg at jeg ville ha med enda et nøste slik at det ikke skulle bli «for» fargerikt, og tok et hvitt med gullglitter i.

Det blå og hvite er Tante Ull-garn, mens det gule og spettete har jeg kjøpt fra Lillerille. Sjalet er strikket på pinne 4 mm.

Sjalet er skikkelig morsomt å strikke, selv om de to siste bordene er litt drøye, mange masker å strikke over. Resultatet er jeg kjempefornøyd med… men, blåfargen og det hvite gjør ikke noe for meg, så jeg har bestemt meg for at det skal selges om noen liker det.

Akkurat nå ligger det første sjalet i 2020 og svømmer i vaskemaskinen. Exploration Station av Stephen West er ferdig! Men det er ikke det jeg vil skrive om i dag. Tenkte faktisk at jeg skulle skrive litt om det nye prosjektet jeg har på pinnene. I jula fortalte broren min meg at han hadde sett en Lothepus-genser som han likte så godt, og jeg har sagt ja til å strikke den for han. Jeg visste jo ikke hvordan denne så ut, så i jula måtte jeg sjekke hvordan den var, og det viste seg at genseren heter Fjorden, OG Garnius hadde salg på garnpakker! Perfekt! Så da ble garnpakken og mønsteret bestilt, og til helga så kom den.

Den skal strikkes i Natural Lanolin Wool fra Dalegarn, et nytt bekjentskap for meg, men det er veldig godt å strikke med. Jeg har endret litt på mønsteret, og strikker den uten sidesplitt nederst. Noe av det mest fantastiske med å lage klær selv, man kan tilpasse de som man selv liker de, eller i dette tilfellet som broren min vil ha den.

Nå må bare sjalet bli ferdig i vaskemaskinen, så skal det blokkes, hviles og i kveld kan jeg strikke videre på genseren. Jeg har som regel et par strikkeprosjekter på gang samtidig, men det blir ofte ett som fokuseres på om gangen, så bytter jeg bare om jeg blir veldig lei. Nå gleder jeg meg til å fokusere på genseren, da vokser den mer også, pussig 😉

Jepp! Sokkeboksen er ferdig! I forrige uke ble jeg ferdig med det 12. paret, strikket i gavegarn. Det ble helt enkle sokker, med min standardhæl som er Fish Lips Kiss Heel. Jeg tenkte at disse måtte strikkes uten mønster, for garnet var så julete og nok i seg selv, og så er det jo alltid stas å strikke et par julesokker i desember.

Da de var helt ferdige, var sokkeboksen fyllt med 12 par sokker, som taes i bruk 1. januar. Men hysj hysj, jeg tyvstartet i dag, for jeg manglet et par grå sokker som var prikken over i’en i dag til klærne mine.

Nå som boksen er ferdig, må jeg ta en pause fra sokkestrikkingen til meg selv. Skuffen er fyllt til randen, og jeg må finne på noe annet å strikke i 2020. Skal det strikkes sokker, må de hvertfall strikkes med tanke på gaver til andre.

Jeg har også grublet litt på hva jeg skal strikke fremover, sokker er det nok av, kjøkkenkluter er det nok av, og sjal er det nok av. Derfor la jeg opp til et babyteppe da de siste sokkene var ferdig, som jeg har tenkt å gi til Amandaprosjektet, og det blir nok flere ting som kan gies dit. Da kan jeg kose meg med strikkingen, få brukt litt garn, og samtidig hjelpe en god sak.