I dag har jeg hatt et kjempekoselig dag med spinnebesøk her hjemme! Jeg fant frem siste Spunkyullen min (Davids gift, SW Corriedale) og spant ivei. Jeg spant med tanke på et entrådet garn, og rakk å spinne ferdig 4 oz på fire timer. Hespet opp garnet, og da kom sjokket. Garnet var LANGT fra balansert, og hespet på 180 cm i omkrets snurpet sammen til hodeomkrets! Ha ha ha, veldig morsomt ;p
Med et slikt hespe trengte jeg egentlig ikke strikke, jeg kunne bruke det til pannebånd, eller kanskje en hals? Varmet gjorde det hvertfall :p
Nå er garnet kjedetvinnet, og det skal nok få bo et annet sted enn i mitt hus 😉
3 kommentarer
Marit
Voldsom spenst i det garnet ditt, Marianne! Synd du ikke ble fortrolig med det, men jeg er sikker på at noen vil bruke det!
Hespa passer godt som lue :o)))
Takk for en trivelig dag!
Marion
Hihihihi…fin hals da, fint når det er 20 minus tenker jeg 😉
God helg!
Ullfori
TAKK !Det er godt å se at man ikke alltid er alene om slike überspenstige hesper!!!