Når strikkinga kommer og biter deg i rumpa

Ja, den Fanakofta vet dere?

Om jeg hadde blogget om den i går så hadde alt bare vært velstand, gull og grønne skoger. I dag? Not so much.

I går kveld satt jeg og strikket på den, jeg var fornøyd, for bolen begynte å nærme seg deling til ermene. Likevel så var det en liten magefølelse som sa at nå var det på tide å prøve den på. Jeg hadde på en skjøt på pinnen, forlenget pinnen og prøvde på. Her snakker vi 20 cm ekstra vidde. 20 cm… Nå ligger katastrofen på stuebordet og venter på at opprekkingen skal begynne. Om jeg orker et forsøk til, eller om ermene også drar til froskedammen er jeg usikker på. Kanskje jeg bare skal innse, at det er en grunn til at den har ligget i 9 år. Kanskje det ikke er Fanakofte jeg skal ha i DET garnet, kanskje det skal bli noe annet?

For å fylle tiden mens jeg bestemmer meg, kommer det en katastrofeselfie, fra speilet. Ikke ofte det skjer :p