Jepp! Sokkeboksen er ferdig! I forrige uke ble jeg ferdig med det 12. paret, strikket i gavegarn. Det ble helt enkle sokker, med min standardhæl som er Fish Lips Kiss Heel. Jeg tenkte at disse måtte strikkes uten mønster, for garnet var så julete og nok i seg selv, og så er det jo alltid stas å strikke et par julesokker i desember.

Da de var helt ferdige, var sokkeboksen fyllt med 12 par sokker, som taes i bruk 1. januar. Men hysj hysj, jeg tyvstartet i dag, for jeg manglet et par grå sokker som var prikken over i’en i dag til klærne mine.

Nå som boksen er ferdig, må jeg ta en pause fra sokkestrikkingen til meg selv. Skuffen er fyllt til randen, og jeg må finne på noe annet å strikke i 2020. Skal det strikkes sokker, må de hvertfall strikkes med tanke på gaver til andre.

Jeg har også grublet litt på hva jeg skal strikke fremover, sokker er det nok av, kjøkkenkluter er det nok av, og sjal er det nok av. Derfor la jeg opp til et babyteppe da de siste sokkene var ferdig, som jeg har tenkt å gi til Amandaprosjektet, og det blir nok flere ting som kan gies dit. Da kan jeg kose meg med strikkingen, få brukt litt garn, og samtidig hjelpe en god sak.

I sommer strikket jeg meg en Fluffy Juliegenser fra Klompelompes bok Strikkefest. Da strikket jeg min normale størrelse, for oversized er jo så in nå, at det måtte jo bli bra. Men, jeg hadde helt glemt at jeg egentlig ikke trives så godt i klær som er så mye oversized. Derfor ble den ikke veldig ofte brukt, men jeg likte blandingen tynn merino og mohair silk veldig godt! Den nupper ikke noe særlig, og er så myk og varm.

Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville strikke en ny. Denne gang i en tråd Tynn merino fra Sandnesgarn, og en tråd Fløffy som jeg har farget selv. Jeg målte godt på gensere som jeg allerede liker, sammenlignet cm-mål med mønsteret og sjekket strikkefastheten på den jeg allerede hadde strikket. Jeg fant ut at jeg kunne strikke 2 str mindre, og startet opp.

Nøyaktig 1 mnd etter oppstart var den ferdig, og det ble så vellykket. Jeg fikk meg en genser, i favorittfarge, OG som er akkurat som jeg vil. Hurra!!!

Og her er den grønne som jeg strikket i sommer:

Tamtaratam! Par nr 10 i 2019 er ferdig, disse tok litt lengre tid å strikke, fordi jeg synes det var litt trått å strikke med garnet, og det gjorde at hendene ble litt vonde. Er det bare meg, eller har Fabel-garnet forandret seg? Synes det var så mye mykere før, enn hva det er nå? ?

Uansett, Stars Hollow sokkene mine er ferdig! Disse er strikket på pinne 2,25 mm, magic loop som vanlig og tå-opp som mønsteret sier. Jeg er så glad i dette mønsteret, og det blir sikkert ikke det siste paret. Men, etter at jeg er ferdig med 12 par i år til sokkeboksen, må jeg virkelig ta meg en pause. Jeg har alt for mange sokker, derfor blir 2020 året hvor jeg skal bruke og slite sokker. ? Enklere sagt enn gjort for meg som ikke sliter sokker og sko i det hele tatt ?

To par igjen, og i dag la jeg opp til par nr 11, denne gangen blir det selvstripende garn, med mønsteret Vanilla Bean Stripe socks. Par nr 12 blir julesokker i desember. Ikke lenge før min andre sokkeboks er i boks ?.

Vanligvis er jeg ikke sånn kjempeglad i å strikke med merinogarn, men når jeg slenger inn en tråd kidsilk, da blir det noe helt annet! Jeg elsker virkelig denne kombinasjonen, merinoen blir så lett og fin, og draperer så fint sammen med kidsilk-garnet. Og hendene mine, de liker det så mye bedre. For med kun merino på pinnene blir nemlig hendene mine mye mer sliten enn hva de blir nå.

Siden forrige innlegg har jeg kommet i gang med Fluffy Juliegenseren min, og denne gangen strikker jeg 2 størrelser mindre!! Jeg vil ha en genser som ikke er så oversized, men har de fine detaljene som Juliegenseren har på ermene. Jeg er veldig spent på om dette eksperimentet fungerer, men så langt så virker det veldig lovende. Jeg har flyttet over masker på en ekstra pinne for å kontrollmåle. Akkurat nå er min største frykt at enda en genser ikke skal passe, så det lønner seg å kontrollere litt for ofte enn for sjelden.

En ting er hvertfall sikkert, myke gensere med mohair er min nye kjærlighet! Før har Mariusgenserne mine i Sandnes Alpakka vært favorittene, de har alltid vært så myke, gode og varme, derfor ble jeg litt sjokkert denne uken da jeg tok på en, og…. den var så mye mindre myk og god enn hva genserne med mohair er ?

Har dere sett at bloggen er blitt ny? De siste jeg gjorde før det ble litt stille i oktober, var at jeg ga bloggen en ny look og la til en side som heter «Om meg». Men så forsvant håndarbeidsmojoen helt, og det ble nok med livet generelt. Vi mistet to av pusene våre på 5 dager. Lillepus bodde hos meg sammen Paddy, og Mammapus bodde hos mamma og pappa med Lurva. Da vi brått måtte si adjø til begge ble det fryktelig tomt her, og da må man heller ta vare på seg selv og bare ta den tiden det tar. Men de fikk lange og gode liv, Mammapus ble 17-18 år, og Lillepus ble 15 år. ❤️

Det hjalp jo heller ikke at Ingen dikkedarer-genseren som jeg skulle blogge om at var på pinnene, ble alt for stor til en liten pingvin 😉 (meg altså, hehe). Den ble veldig lite flatterende, og da jeg oppdaget det etter at jeg nesten hadde strikket en hel genser ( minus 1,5 erme), da kunne jeg hvertfall si adjø til strikkemojoen!

Men nå er jeg i rute igjen, på pinnene har jeg et julesjal i håndspunnet garn, et par sokker i mønsteret Stars Hollow, og jeg har et nytt prosjekt på gang.

Det nye prosjektet blir en ny Fluffy Juliegenser fra Klompelompes bok Strikkefest. Jeg er så fornøyd med den grønne jeg strikket i sommer, og den tynne merinoen holder seg utrolig godt, med veldig lite nupping. Derfor blir det en til, men denne gangen går jeg litt ned i størrelse, vil ha den litt mindre oversized, og heller litt lengre i lengden. Jeg gleder meg til å starte!

Garnet jeg skal bruke nå er egenfarget Fløffy (mohair-silk) i fargen karamell, sammen med Sandnesgarn Tynn Merino i fargen mørk karri. Jeg tenkte først på å strikke en i grått, men det får bli senere en gang heller.

God tirsdag! Håper dere har en så fin dag som mulig 🙂 Her skinner sola i dag og jeg benyttet muligheten til å ta bilder av det 9. sokkeparet i år. Denne gangen uten mønster, altså min go-to-vanilla-fish-lips-kiss-heel, sagt på godt norsk, hihi!

Garnet jeg har brukt på disse er Opal sokkegarn med glitter, ikke husker jeg konkret navn, og heller ikke farge. Men jeg husker at da jeg så dette garnet så ropte det Marianne! Altså, se på fargene jeg har i logoen, og så dette garnet, perfekt! Det tok jo sin tid før jeg faktisk fikk strikket sokker i det, men nå har jeg gjort det.

Sokkene brukte jeg akkurat 50 gram på, altså ca 213 meter. Restene la jeg i kurven til dominoteppet mitt, men er litt usikker på om jeg skal bruke det der, eller om jeg skal strikke et par sokker til.

Som alltid, pinne 2,25 mm og 56 masker. Nå er det 3 par igjen i år, og så må jeg ha et sokkefritt år, det er på tide å slite hull i noen par sånn at det blir bedre plass i sokkeskuffen, der er det rimelig stappet nemlig. Jeg tuller ikke når jeg sier at det er minst 50 par håndstrikkede sokker der. Veldig bra at jeg stort sett bare bruker selvlagde sokker og ikke butikksokker. Hva foretrekker du, kjøpte eller håndstrikkede sokker?

God mandag! Håper dere alle har hatt en fin høsthelg. Her våknet jeg til at det snødde(!) utenfor vinduet mens jeg spiste frokost. Altså det er vel tidlig! Men heldigvis tittet solen frem også, slik at jeg kunne stikke ut i hagen og ta bilde av de nyeste sokkene min.

Mitt 8. sokkepar i år ble Seashell socks av Melody Hoffmann. Jeg strikket den minste størrelsen med modifikasjoner for best mulig passform til min fot, med en Fish Lips Kiss Heel på pinne 2,25 mm. Endringene jeg gjorde var å strikke en annen hæl, og at jeg etter ankelen felte 4 masker for å få en smalere fot enn det som var i mønsteret.

Teksturen i dette mønsteret er bare helt fantastisk, og det var nettopp derfor jeg ville strikke dette mønsteret. Det blir egentlig dobbelt stoff, og jeg som vanligvis bruker 55 gram tynt sokkegarn på mine sokker, brukte 76 gram på disse. Kan være greit å være greit å vite, sånn at man er sikker på å ha nok garn.

Garnet jeg brukte var Drops Nord, en blanding av alpakka, ull og polyamid, jeg er skikkelig spent på å prøve disse, for jeg ser for meg at de blir skikkelig gode å varme med tykkere stoff og alpakka i tillegg til vanlig ull.

Siste helga på august ble det arrangert den første strikkefestivalen her i Trondheim på Royal Garden. Jeg hadde billett til søndagen, men jeg var for syk til at jeg kunne dra en tur. Derfor ble gleden stor da jeg fikk gave fra festivalen, et nydelig hespe fra G-uld, i en ganske syrlig grønngul. Den fikk jeg veldig lyst til å bruke med en gang, og jeg hadde faktisk et hespe håndspunnet som passet perfekt til det garnet.

De to hespene skulle bli noe, og jeg bestemte meg for å strikke et stripete Bienes hus. Det ene hespet brukte jeg i rillestrikkpartiene, og det andre i hullmønsterdelen.

Jeg fulgte mønsteret, men jeg strikket på pinne 4 mm, og strikket helt til jeg var tom (eller, 6 gram igjen da) av det flerfargete. Og det ble stort! Før jeg felte av hadde jeg ca 400 masker på pinnene, og så kunne jeg blokke det enda litt større. Når jeg blokker Bienes hus, blokker jeg kun lengden på det. Setter en nål i hver sin ende, og så former jeg bare resten lett. Det viktigste for meg er å få maks mulig vingespenn på sjalet.